Når fisketuren blir lærerik

Det er sjelden en dum idé å dra på tur med mer erfarne folk enn seg selv. Derfor var det unektelig givende å bruke to av dagene i romjula til å jakte sjøørret sammen med turblogger Bjarne Heyerdahl Sætrang.

Tirsdag gikk turen til upløyd mark for undertegnedes del. Skjoldafjorden i Vindafjord, for å være helt nøyaktig. Eller, helt nøyaktig unngår jeg å være – i kjent sportsfiskerstil.

Da jeg kom ned til sjøen, sto en umiskjennelig skikkelse omringet av en speilblank overflate og luftet flua. «God morgen!» Og det var det virkelig. Noen beskjedne plussgrader og det fullstendige fraværet av vind gjorde at ullundertøy, turbukse og ei fleece-jakke var tilstrekkelig isolasjon.

img_2400-1
Bjarne prøver lykken med fluestanga.

I løpet av det noen timer lange oppholdet vekslet vi hyppig mellom fluefiske, haspelfiske og kaffedrikking med tilhørende prat. Bjarne hadde med seg kart over Tysvær, og dristet seg til å røpe noen av sine favorittlokasjoner for sjøørretfiske. De kringkaster jeg naturligvis ikke her.

Det ble ikke det store utbyttet rent fiskemessig, med unntak av at Bjarne hadde på land et par små ørreter som ble satt pent ut igjen. Jeg gikk på ingen måte tomhendt hjem, for i sekken hadde jeg litt mer kunnskap på området enn jeg hadde kommet med.

Vi lå ikke lenge på latsiden, for neste morgen var det på’an igjen. Denne gang var det min tur til å invitere, så i 10-tiden hadde vi rigget oss til i sjøkanten i Tysvær. Mye vak allerede fra starten av ga tro på fisk – noe som snart nok skulle vise seg å være berettiget.

I det jeg var i ferd med å dra en hvit reke-imitasjon av en flue gjennom den strie strømmen, hørte jeg en munter plystring fra furuskogen bak meg. Og ut kom Bjarne, med et beist av en sjøørret. Vekta stoppet på 1,1 kg. Den var åpenbart mager etter gyting, og turkompisen forsikret meg om at han helst ville sluppet den, hadde det ikke vært for at sluken hadde gjort stor skade på gjellene.

img_2823
En slank, men pen sjøørret på 1,1 kg.

Selv hadde jeg ett og annet napp, men gikk i første omgang klar fast fisk. Nederst i ryggsekken hadde jeg med knusktørr bjørkeved og en pakke grillpølser, så etter noen hendige båltriks fra Bjarne, svidde jeg noen Leiv Vidars, og han glimtet til med selvkomponerte ostesmørbrød som tok seg godt ut på bålet.

Da vi omsider pakket sammen, lot vi haspelstengene være montert, og prøvde noen kast lenger inne i fjorden. En glimrende avgjørelse for undertegnede, som fikk en pen, om noe mager sjøørret på land. Den satt løst, og ble sluppet, med det mål for øye å la den fete seg litt opp. Så får vi se om den er sulten igjen til sommeren.

img_2417-1
Denne tok på ei 10 grams Møre-Silda.

Oppsummert har det vært to glimrende dager, hvor skuldrene virkelig har senket seg, og jeg har lært et og annet. Unge Sætrang er en ypperlig turkamerat som jeg håper på flere turer med.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s