Mutters alene i høyfjellet

Vinden uler i hetta, og iskalde snøfnugg i høy hastighet skjærer mot ansiktet. Jeg er omtrent midtveis i turen – ikke at fem meters sikt avslører hvor jeg er – og har tilbakelagt ei halv mil hovedsakelig preget av oppoverbakker.

Det finnes ikke løyper der jeg går. De er for lengst nedsnødd, men jeg navigerer ut ifra pinnene i snøen. På grunn av den dårlige sikten konsentrerer jeg meg om én av gangen, noe som gjør de kommende nedoverbakkene særlig utfordrende.

Kvikksølvet befinner seg rundt seks grader under null. I puddersnøen klasker jeg på blå smørning, noe som gir upåklagelig gli, og brukbart feste.

dsc00184
Nansen var godt fornøyd med blå Swix i dag.

Kaffetørsten er ikke sen med å melde sin ankomst. Der oppe, i det hvite intet, tilsynelatende uten muligheter for ly, finner jeg ei grop rundt en større stein.

Jeg legger fjellskiene med undersiden opp, og finner frem termosen.

dsc00200
Det gjelder å improvisere litt.

Det er en ubeskrivelig følelse, det der. Sitte i ro med været herjende rundt på alle kanter – godt kledd og med ren lykke på termos sildrende nedover halsen. Livet, konstaterer jeg høyt overfor meg selv.

Da jeg omsider kommer ned i «lavlandet» igjen, skjer det noe som får meg til å dra på smilebåndet. Over en avstand på noen få meter, opphører både snø og vind, og jeg renner i flere minutter uten et eneste tak, og knapt en lyd fra skiene i den myke snøen.

Så mye en kan oppleve på bare tre timer.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s