Mot lysere tider

Det skjer noe i fjellheimen om dagen. Det er bare snakk om noen minutter hver dag, men det merkes på hele kroppen. Lengre dager. Mer energi.

Jeg våkner før klokka har rukket å bli sju. I glipen rundt den svarte rullegardina skimter jeg et beskjedent, blått lys. Puddersnøen har fått litt å gjøre på. Allerede nå, før Haukelifjell har orket å våkne, reflekterer den dagslys.

Vel vitende om det magiske landskapet der ute, faller jeg ned på avgjørelsen om å stå opp. Vil ikke tillate meg selv å gå glipp av en slik morgenstund. I vest avlegger fullmånen et staselig besøk over taket på nabohytta, og maler et bilde som ikke står tilbake for noe motiv foreviget på lerret.

dsc00257
Månen kompletterer motivet i vest.

Sammen med en kopp kruttsterk kaffe, legger øyeblikket det perfekte grunnlag for en dag med fjellski på beina og pudder så langt øyet kan se. For det er det vi trakter etter. Er ikke sene hverken jeg eller Kristian. Klatter noen drag med blå Swix under skiene, og labber av gårde før sola har rukket å gjøre noe særlig ut av seg.

I løypene har ivrige turgåere begynt å sette sine preg. Det faller oss derfor naturlig å ta egne veivalg, og vi ender opp med å teste viljestyrken i knedyp puddersnø.

fullsizeoutput_8d
En ensom turgåer i oppkjørte løyper.

Der oppe, ikke langt unna en bjørkekvist som mot alle odds har stått imot kuldegradene og snødrevet, kommer vi over et knippe dagsferske rypespor. Her har den hvite hønsefuglen unnet seg noen minutter på beina, før den har fløyet videre.

fullsizeoutput_8e
Det er godt å være rype når jaktsesongen er over.

Men det er ikke før vi kommer ned i lia at vi innser hvilket rikholdig dyreliv vi er omgitt av. Med bare få meters mellomrom støkker vi to harer og to ryper, som samtlige utviser imponerende fluktegenskaper perfeksjonert gjennom tusenvis av år. Det hele er over på sekunder, og jeg rekker aldri å forevige det. Likevel, det at dyrene oppholder seg så tett på fjellturistene, vitner om en slags forståelse av at jaktsesongen i området er over for denne gang.

Når kvelden omsider melder sin ankomst, noen få minutter senere enn dagen i forveien, fyrer vi i peisen og skåler med iskald pils. Så bærer det ut for en aldri så liten markering: vi sender av gårde to kinesiske lykter – ei hvit og ei rød. Vi følger deres elegante ferd mot stjernehimmelen, før de slukker og slukes av mørket.

Alt i alt ei herlig helg med godt nedsenkede skuldre.

Takk for følget!

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s