«Det er som å miste en nær slektning»

Sitatet over kommer fra Øystein etter at jeg har mistet min andre storlaks for dagen. En rugg på mellom 10 og 15 kilo som sleit snøret på en stein i Suldalslågen. Han har rett. Jeg føler meg tom.

DSC01630.JPG
Øystein stirrer tankefullt utover Suldalslågen.

Øystein vet hva han snakker om. For noen år tilbake mistet han en laks på 20 kilo helt inne ved land etter å ha kjørt den i over en time. Mannen var ikke seg selv på mange måneder, er jeg blitt fortalt. Men sommerens tur til Lågen er langt fra noen dyster historie. Les videre, så skjønner du hva jeg mener.

Vi er åtte karer på turen, som er del av det som er blitt en årlig tradisjon. For undertegnedes del er det tredje året på rad – første lenger oppe i Suldalsosen, andre Boen Gård og Tovdalselva i Kristiansand, og nå altså tilbake i Suldalsosen. I selve perla, Skoti.

DSC01665.JPG
Øystein og Halfdan velger flue.

Vi har fiske fra onsdag til søndag. Onsdag kveld byr ikke på så mye annet enn fantastiske burgere på kjøkkenet, samt noen beskjedne glass med whisky og brandy.

Neste dag er det på’n igjen. Vi står virkelig på. Fisker fluestrekket kontinuerlig etter tur, mens noen dekker slukhøler i øst og vest. Ingenting. Utpå ettermiddagen stikker jeg opp i hytta for en cowboystrekk, som vi så fint kaller det for å unngå den stakkarslige klangen. Jeg våkner av at Kjell Ove er i telefonen – oppspilt. Øystein har fisk på. Fin fisk. Etter en god kamp får han den til slutt inntil land.

IMG_3339.JPG
Ny pers for Øystein.

Fisken er godt over 10 kg, og ny pers for Øystein. Dessverre er det hunnfisk, så den får gå igjen. Her har for øvrig Suldalslågen et glimrende regelverk. Dersom en person under 25 år tar sin første laks i elva, får vedkommende ta den på land uavhengig av vekt. Dette for å sikre rekruttering til laksefisket. Synd for oss gamle.

Etter en bedre middag bærer det ut i elva igjen. Det tar ikke lange tiden for Steven har fisk. Fin fisk.

DSC01640.JPG
Steven kjører fisk på eksemplarisk vis.

Han kjører den på eksemplarisk vis, og med god håv-hjelp fra Kjell Ove, drar han på land en nydelig hannlaks på 8,7 kilo. Jubel i leiren.

DSC01647.JPG
One happy fisherman.

Neste morgen titter sola frem, og det blir liv i elva. Det hopper fisk hele tiden, fra smekre svidder til store kubber. Jeg går fluestrekket flere ganger uten napp. Det samme gjør de andre. Til slutt bestemmer jeg meg for å teste en sølvblank Kleppe-etterligning i kulpen. Håper at solskinnet kan føre til et lysshow som laksen ikke kan motstå. Det funker.

Et par sekunder etter at fisken tar, setter den kurs rett nedover. Bremsen på snella blir overflødig. Det er stor fisk, så når den bestemmer seg for å dra, så drar den. Altfor sent slår det meg at jeg må løpe etter. Da har den allerede satt utfor første stryk, og på et eller annet tidspunkt spyttet ut sluken. Lakseskjelven er et faktum. Det hele er over så fort, at det eneste minnet jeg har er dette bildet som Halfdan rekker å knipse:

FullSizeRender.jpg
Like før den spytter ut sluken.

Men det går ikke lange tiden før det igjen rykker voldsomt i stanga. På akkurat samme sted som sist. Med akkurat samme sluk. Fisken reagerer nøyaktig likt – setter fart nedover strømmen, og jeg ser for meg en reprise av forrige scenario. Men denne gang gjør laksen et byks i lufta – noe som gir fiskekompisene anledning til å anslå vekta til godt over 10 kilo – lander, og raser oppover mot kulpen igjen.

IMG_3271.jpg
Enorme krefter i sving.

Selv om det er større fisk, føler jeg at jeg har bedre kontroll denne gang. Utelukkende fordi fisken nå befinner seg i kulpen, og ikke allerede er halvveis avgårde mot Sandsfjorden. Men heller ikke denne gang vil det seg.

På forunderlig vis beveger kjempen seg inn i ei grunn vik, før den svømmer utover og på baksiden av en diger stein. Røket snøre er et faktum. Denne gang er det ikke bare lakseskjelven jeg kjenner, men en dyptgående frustrasjon og en grunnleggende forakt for egen mangel på ferdigheter. Er laksefiske i det hele tatt noe for meg?

Til tross for at det ennå er formiddag, spretter jeg ei øl for å roe nervene.

DSC01667.JPG
Fluer og øl – finnes noe bedre?

Det gjør susen. Utover kvelden kjennes det uansett ikke så ille lenger. Flere av gutta har ikke kjent fisk på turen, så jeg begynner å bli takknemlig for at jeg i det minste fikk et par kamper. Mange fisker tross alt i årevis uten å oppleve noe lignende.

Også Sindre har kontakt med fin fisk, men tilfeldighetene vil ha det til at heller ikke den kommer på land. Den iherdige innsatsen fortsetter utover kvelden og neste dag, uten ytterligere resultater.

DSC01670.JPG
Halfdan med fluebytte.

Likevel, når søndagen kommer, kan vi se tilbake på fire fantastiske døgn i godt lag. Undertegnede har, om ikke annet, lært en del nytt også denne gang. Blant annet hva jeg kunne gjort annerledes i min kjøring av fiskene. Stanga høyere opp, og ikke minst: begynn å løp tidligere!

Hvor turen går neste år vites i skrivende stund ikke. Men at vi har mye å se frem til, det er det ingen som helst tvil om.

Takk for turen, gutter!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s