Høstnatt i Etnefjellene

«There’s a big, a big hard sun. Beating on the big people. In a big hard world …»

Jeg spiller Eddie Vedder på full guffe i bilen. Mannen som for alvor satte stemningen i legendariske «Into the Wild». Nå er det min tur. Mitt eventyr er ikke på langt nær så spektakulært som det Christopher McCandless la ut på i 1992, men jeg gleder meg.

Det er lørdag morgen. Bjarne og Frank har allerede tilbrakt ei natt ved Høylandsvatnet i Etnefjellene, og om få timer får de selskap. Jeg tar av på Rusvegen fra Sørelva, legger igjen 40 kroner i «bompenger» i en tilrettelagt boks, og begynner på høydemeterne. Veien er godt vedlikeholdt, og vel verdt pengene.

DSC02009.jpg

Etter å ha plassert innkjøpene fra Etne senter i sekken, labber jeg av gårde. Inn i bjørkeskogen, som tydelig bærer preg av årstiden. Fargene i fjellet er fantastiske.

DSC02010.jpg

Etter å ha lagt bak meg et anselig stykke i vått myrlandskap, begynner jeg på stigningen. Det er bratt, men betaler seg snart i form av en fantastisk utsikt. Akkompagnert av bruset fra bekkefallet like ved, gir den en storslått opplevelse.

DSC02019.jpg

Det er ikke langt dit jeg skal, og etter en times gange i bratt terreng, ser jeg vannet. Etter hvert også teltene til Bjarne og Frank. Et herlig syn.

DSC02027.jpg

Selv er de på dagstur med fiskestengene, og jeg rekker både å sette opp og innrede teltet før de er tilbake.

DSC02030.jpg

Det er et ubeskrivelig vakkert område. Til tross for den korte gåturen, er det villmark så god som noen. Det er høyt, friskt og vilt. Temperaturen er det heller ingenting å si på.

Gutta er slitne og svette etter dagens ekspedisjon, og etter en rask, men vennlig velkomst, er det ingen vei utenom en kattevask.

DSC02031.jpg

Den naturlige oppfølgeren er middag. Frank legger lista litt høyere enn Bjarne og meg, og tilbereder «sopihop» bestående av pølser, karbonader og bacon.

DSC02034.JPG

Vi to andre tar til takke med frysetørret mat. Henholdsvis Real og Trek ‘n eat. Det gjør susen det, også.

DSC02035.jpg

Rundt «middagsbordet» kan gutta fortelle at fiskelykken har vært med dem. Et knippe ørret på noen hekto hver er landet i kultiveringsøyemed, og Frank har satt ut igjen en flott fisk på rundt sju hekto. Det lover bra. Dessuten viser det seg snart at Franks fiskelykke ikke er over.

DSC02046.JPG

For undertegnede går det imidlertid trått på fiskefronten. Det til tross for at jeg har med både flue- og haspelstang. Biteviljen er åpenbart ikke tilstede. Ikke gjør det noe, heller. Det å stå slik, med fiskestang i hånda, og samle inntrykk, det er heller ikke feil.

Etter hvert som sola daler på himmelen i vest, endres landskapet betydelig. Det er som om fjellet står i brann. Når vinden samtidig gir seg for kvelden, finnes det ikke et sted i verden hvor jeg heller ville vært.

DSC02066.JPG

Mellom fiskeslagene blir vi sittende å drøse. Frank med øl, jeg med vin og Bjarne med whisky. Det er lov å kose seg litt ekstra på slike turer i godt selskap. Det er vi skjønt enige om. Praten går om alt fra hvor heldige vi er som får oppleve naturen på denne måten, til årets stortingsvalg. Helt naturlig det, når vi har en MDG-politiker blant oss.

DSC02081.JPG

Etter hvert må dagslyset gi tapt for nattemørket. Det vi så langt har sett, kan vi nå bare høre, lukte og kjenne. Om ikke skuldrene har senket seg ennå, så gjør de det definitivt nå.

DSC02091.jpg

Jeg finner soveposen i 23-tida, og sovner til lyden av absolutt ingenting.

DSC02098.jpg

Det blir litt i kaldeste laget i sommer-soveposen min. Jeg sover derfor ikke så veldig godt, men i det jeg trekker opp glidelåsen i teltduken i 08-tiden, har jeg likevel fått noen timer søvn. Synet som møter meg er en av de viktigste årsakene til at jeg stadig lengter etter å overnatte ute.

DSC02101.JPG

Vi får oss en god frokost og noen kopper kaffe nede på berget. For min egen del er det ikke noe mer fancy enn brød med makrell i tomat, men her ute smaker det som det fineste måltid. Og instant-kaffen, den kunne like gjerne vært håndbrygget i Italia. Så mye har omgivelsene å si.

DSC02102.JPG

I tolv-tiden labber vi av gårde – gode og mette. Vil legger ruta langs det spektakulære fjellpartiet i vest. Mens Bjarne og jeg står klare med kamera, beveger Frank seg ut på fjellformasjonen som lett kan minne om Preikestolen. Han blir forsvinnende liten.

DSC02111.jpg

På vei nedover mot bilen møter vi på en flokk med sauer. De er åpenbart nysgjerrige, og kommer løpende mot oss når Bjarne på karakteristisk vis «kaller».

DSC02120.JPG

I den grad vi har «timet» noe som helst, har vi på denne turen gjort det riktig. For etter to dager med strålende solskinn, kommer ei saftig regnbyge sigende utover dalen. Vi har ikke mer enn vridd om nøkkelen før de første dråpene gjør seg til kjenne.

DSC02123.jpg

Som førstereisgutt til dette området, sitter jeg igjen med mange fantastiske inntrykk. Aller helst vil jeg bare tilbake. Og selv om jeg trives i mitt eget selskap i fjellet, er det godt å være på tur med Bjarne og Frank. Det forsterker opplevelsen når man kan dele den med noen.

Hjertelig takk for en kjempetur, gutter!

(Her kan du lese Bjarnes betraktninger fra turen.)

PS: Fiskekort for området fås kjøpt hos Grindheim og Sønn i Etne sentrum. Ulempen er at de kun selger sesongkort til 250 kroner. Med dette mener jeg de risikerer at folk som skal opp for et døgn lar være å kjøpe kort. Muligheten for kjøp av ukeskort bør gjeninnføres.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s