Årets høydepunkter

Jeg kan med varmt hjerte fortelle at 2017 ble mitt desidert mest aktive friluftsår så langt. Ikke bare har jeg brukt det meste av fritid i hverdagen til korte jakt- og fisketurer med og uten bål, men jeg har tatt meg tid til lengre turer med telt, og gjerne selskap. Her er noen av årets mange høydepunkter.

MARS

Årets første teltdøgn. Det herlige NRK-programmet «Monsen, Monsen og Mattis» fikk fram et intenst ønske om å overnatte ute. Og da ble det sånn. Ei natt ved mektige Vigdarvatnet i Sveio sparket i gang sesongen.

Mars.JPG
Ren livskvalitet.

APRIL

Turen fra mars ble, ikke overraskende, liggende og gnage. Jeg måtte ut igjen, og benyttet anledningen til å spørre Vegard om selskap. Han og jeg hadde pratet om en fellestur i årevis, uten at det hadde blitt noe av. Endelig brøt vi forbannelsen. Jeg med gapahuk, han med Jervenduken. Beredt for ei natt ved et vann i Sveio. Håper på gjentakelse i 2018, kompis!

April.JPG
Vegard på ørretjakt.

MAI

Etter hukommelsen mener jeg å huske at vi hadde riktig mange finværsdager på Haugalandet i mai. Når jeg ser gjennom bildene, får jeg bekreftet inntrykket. En tidlig lørdag morgen var tidligere kollega Ulrikke og jeg ikke sene med å hente ut kajakkene nede på klubben, og la ut på den flotteste kajakkturen jeg har opplevd. Blikkstille hav, og med kokekaffe på stormkjøkken i havgapet. Takk for opplevelsen, Ulrikke!

Mai.jpg
Ser du havet, vester ute?

JUNI

I juni ble en gammel drøm endelig virkelighet. Det er ikke til å komme fra at Lars Monsen har inspirert mange til å besøke Femundsmarka i Sør-Trøndelag med sine fantastiske TV-programmer. Så også meg. Sju dager i det imponerende landskapet fløy forbi, og jeg kjente på en viss tomhet da jeg satte meg på toget mot Oslo. Noen kaller det «Femundssjuka». Jeg kaller det et sikkert tegn på at jeg kommer til å returnere.

Juni.JPG
Ei av nettene tok jeg inn på ei av Statskogs koier. Der ble det hyggelig selskap.

JULI

Det var ikke lett å legge Femundsmarka bak seg. Heldigvis har vi gode muligheter for storslåtte naturopplevelser også på Haugalandet. Jeg hadde hørt mye bra om Vikefjellet i Vindafjord, fra blant andre Bjarne, men ble likevel mektig imponert da Morten, Jone og jeg la høydemeter etter høydemeter bak oss, og endte opp ved et lite vann med en fantastisk utsikt. Her ble det fisking og jegergryte på stormkjøkken. Etter ei teltnatt tok vi med oss en haug med gode minner hjem i sekken.

Juli.JPG
Morten og Jone mekker middag.

AUGUST

2017 ble på mange måter året da jeg prøvde nye ting. Kanskje var det ikke helt ubevisst, heller. Så da Kristian fortalte at sjefen hans hadde gått til innkjøp av en bobil, som de ansatte kunne benytte seg av, var jeg ikke sen med å si ja til tur. Fire netter hadde vi i bobilen, langs fjorder på Vestlandet og ved foten av Galdhøpiggen, før vi endte opp på Gaustablikk Høyfjellshotell, hvor vi feiret morfars 80-årsdag. Fordi vi rakk å smake på friluftslivet underveis på turen, var dette absolutt noe som fristet til gjentakelse.

August.JPG
En fjelltopp øst for Tinnsjøen i Telemark.

SEPTEMBER

Det var blitt høst og kaldere i været, uten at det nødvendigvis var synonymt med friluftslivets endestopp. Bjarne og Frank hadde tilbrakt natt til lørdag i fantastiske Etnefjellene, og fra lørdag til søndag fikk de selskap. For en plass duoen hadde funnet. Været kunne vi dessuten ikke vært heldigere med, så når vi ikke fisket eller lagde mat, ble vi bare sittende ved vannet og nyte inntrykkene. Blikkstille vann, høstlige lukter og en ildrød solnedgang. Gutter, her må vi tilbake i 2018!

September.JPG
Frank og Bjarne tar livet med knusende ro.

NOVEMBER

I oktober åpnet en ny verden seg for meg. Jeg var ikke så mye ute som jeg kanskje burde vært, men satt inne og drømte meg bort mens jeg så «Vinterdrømmen» med Jens Kvernmo på NRK. Det resulterte i innkjøp av ekspedisjonstelt og vintersovepose, og i november var jeg endelig klar for min første vinternatt ute. Natta på Haukelifjell i minusgrader og kuling er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd, og det blir definitivt flere slike netter i 2018.

November.jpg
Teltet satt opp. Dagen etter var det stort sett nedsnødd.

DESEMBER

Jeg tilbrakte mye tid ute i desember. Ofte med hagla over skulderen. For også på denne fronten ble 2017 et premiereår for undertegnede. I september skjøt jeg mitt første dyr – ei stokkand. Siden har det blitt en rekke silender. Helt fram til sesongslutt lille julaften. Når jeg ser bestandene disse artene utgjør, kjenner jeg på en stolthet over jaktutøvelsen. Det er mye fugl på våre trakter, og vi kan høste med god samvittighet. Til smaksløkenes store fornøyelse. Kanskje feller jeg i begynnelsen av 2018 min første rype? Hvem vet. Jakta er uansett bare nok en unnskyldning for å tilbringe mer ute. Som om jeg trengte det.

DSC02450.JPG
Ei av flere silender felt i 2017.

Jeg vil takke hver og en av dere for at dere følger meg gjennom blogg, YouTube og Instagram. Jeg elsker å dele opplevelsene mine, men det hadde hatt lite for seg uten dere. Jeg ser fram til mang et eventyr også det kommende året.

Riktig godt nytt år til dere!

Marius

(Foto, hovedbilde: Bjarne Heyerdahl Sætrang.)

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s