Uten telt i 14 minus

Joda, 2017 var et år for nye opplevelser, men hvorfor stoppe der? Ei uke inn i 2018 kan jeg krysse av nok en ny opplevelse – antakelig den mest spektakulære så langt.

Jeg ankommer Suldal i 12-tiden lørdag. Termometeret i bilen viser 11 kuldegrader. Det skal bli kaldere mot kvelden. Vel vitende om at mitt eneste skjul mot elementene er en tarp, kjenner jeg det krible i magen.

I mangel på pulk har jeg pakket alt i 75-literssekken denne gang.

DSC02527.jpg
Mye er pakket på utsiden.

Det gjør ingenting. Nansen-skiene med feller leverer, og det nylige mildværet som nå er blitt til kuldegrader gjør at jeg ikke synker gjennom. Det er bare godt å gå. Jeg labber innover dalen fra skisenteret, og etter en halvtimes tid trekker jeg opp i høyden, hvor jeg finner en ypperlig plass å spenne opp tarpen.

DSC02461.jpg
Tarpen festes mellom to trær.

Jeg bruker litt tid på å bygge levegg i sør. Med det får jeg i praksis unnagjort to oppgaver, fordi jeg samtidig graver ut ei grop til kveldens bål. Så blåser jeg opp liggeunderlag, og legger reinsdyrskinn, sovepose og et ullpledd oppå. Jeg blir sittende en stund å håpe at det hele er nok for ei natt ute i slike temperaturer.

DSC02468.jpg
Mitt hjem for natta.

Det blir fort kaldt, og jeg bestemmer meg for å krype ned i soveposen og koke en kopp te før jeg begynner å sanke ved. Soveposen har komforttemperatur på 18 kuldegrader, så den klarer seg godt.

DSC02474.JPG
Obligatorisk selfie i soveposen.

Etter hvert som sola begynner å takke for seg, forvandles hele fjellheimen. Ikke bare blir det kaldere, men lyset blir både rødere og blåere på samme tid.

DSC02493.jpg
Magisk!

Jeg er så utrolig fornøyd med valg av leirsted. Blir sittende å nyte synet. Den lange dalen innover mot Sandsavatnet, og de akvarell-lignende fargene. Jeg har aldri opplevd maken.  Ikke et vindpust å spore, heller. Slike kvelder blir det nok ikke mange av i år. Ikke her på Vestlandet.

Omsider begynner jeg å stelle i stand et bål. Har med tennved hjemmefra, men håper å kunne bruke noe av naturen rundt meg som ved. Ulempen med å gå uten pulk, er de åpenbare begrensningene på hva man kan ta med seg. Fyr blir det uansett.

DSC02497.JPG
Bålgropa gjør nytten.

I alle fall nok til at jeg får grillet noen pølser, som blir dagens middag. Samtidig merker jeg at det meste jeg har samlet inn som ved er gjennomfrosset, og det brenner derfor dårlig. Det gjør ikke noe. Jeg lar bålet brenne ut, og monterer lysrekka jeg har med meg.

DSC02505.jpg
Den blå timen i fjellheimen.

Sammen med NRK P1 på radioen, står ikke opplevelsen tilbake for noe som helst. Jeg kryper opp i soveposen, og blir liggende og se på stjerner, stjerneskudd og satellitter frem til jeg sovner i 21.30-tiden.

Det blir ei overraskende god natts søvn. Jeg våkner noen få ganger, men sovner igjen nokså snart. Holder varmen gjør jeg også, men kan samtidig konstatere at det ikke blir nødvendig å sove utendørs i kaldere vær enn dette – ikke med det utstyret jeg har nå.

Søndag morgen våkner jeg til snøvær, og etter en porsjon havregrøt og en kopp kaffe pakker jeg sammen. Min første vinternatt uten telt skriver seg inn i bøkene som en magisk opplevelse. Det blir på ingen måte siste gang.

Takk for følget!

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s