Nybegynner på isfiske

Endelig klaffer det. Helgefri og godvær i fjellet. Det er en herlig følelse å legge bak seg høydemeter etter høydemeter med bilen – opp de krappe svingene fra Suldalslågen. På Gullingen er det vinter. Snøen henger på trærne, og termometeret viser et par kalde.

Jeg parkerer bilen ved foten av fjellet som har gitt navn til området. Spenner på meg ski med feller, og glir sakte nedover mot Mosvatnet. Ikke et vindpust å spore.

DSC02565.jpg
Gullingen (979 moh.) er et mektig skue. Her sett fra Mosvatnet.

Jeg rigger meg til rundt ti meter fra land. Kjenner vannet godt fra fisketurer sommerstid, men er usikker på hvor dypt det er under beina mine. Isen er i hvert fall tykk nok. Rundt en meter borer jeg meg gjennom, før jeg rigger til fiskeutstyret.

DSC02551.jpg
Diverse pilkestikker.

Jeg har med meg ei lita haspelstang med røyeblink, ei vanlig pilkestikke med røyeblink og ei stikke spesielt egnet til den russiske oppfinnelsen mormyska, som betyr ferskvannsreke. Mormyskaen jeg velger er laget av wolfram, og tyngre enn bly.

DSC02554.JPG
Ikke store greiene.

Stengene med røyeblink rigger jeg til litt inn mot land, mens jeg blir sittende med mormyskaen helt ytterst. På samtlige kroker fester jeg 2-3 maggot, eller spyfluelarver, før jeg slipper til bunns og sveiver noen centimeter opp igjen.

DSC02569.jpg
Snadder for ørret og røye.

Jeg mistenker at jeg sitter på litt for dypt vann. Anslår dybden til rundt ti meter. Men jeg tar det med ro, koker meg en kopp kaffe på stormkjøkkenet, og sørger for tidvis å gløtte bort på de to stengene inne ved land. Det er en behagelig form for fiske.

DSC02559.jpg
Det gode liv!

Etter hvert sjekker jeg de to innerste stengene, og oppdager at den som står grunnest, på rundt to meter, er tom for maggot. Her har det vært fisk. Dermed henger jeg på nye larver, plasserer den stanga ytterst, og tar med meg reinsdyrskinn, kaffekopp og mormyska inn på grunna. Det går ikke lang tid før det napper.

DSC02564.jpg
Kaffen er aldri langt unna.

Uerfaren som jeg er, begynner jeg å sveive, men innser raskt at det ikke nytter. Her er det hånd på snøre som gjelder. Men det er for sent. Det blir litt slakk, og borte er fisken. Jeg opplever flere napp, og lærer etter hvert at det eneste som nytter, er et kraftig tilslag for at fisken skal sitte. Og det gjør den til slutt.

DSC02574.JPG
En herlig følelse!

Det er deilig å få fisk på land. Min aller første på isfiske. En litt vintertynn ørret, som jeg er overbevist om at ville vært en herlig matbit sommerstid. Jeg kakker den, og legger den på snøen. Det er altfor mye fisk i Mosvatnet, og det aller meste er smått.

Jeg fortsetter litt til, og ikke lenge etter drar jeg et betraktelig mindre eksemplar opp av hullet. Men definitivt ikke mindre moro. Mormyskaen – og maggoten – leverer.

DSC02575.jpg
Maggot og mormyska faller i smak.

Også denne tas på land i kultiveringsøyemed. Klokka er blitt 15, og jeg bestemmer meg for å pakke sammen og vende snuten hjemover, da jeg har drøye to timer i bilen foran meg.

Jeg er litt klokere når jeg drar enn jeg var da jeg kom. Skjønner at alle stengene antakeligvis burde vært plassert på grunt vann. Har lært at et heftig tilslag kan være gull verdt, og at det ikke er noen vits i å prøve å sveive inn fisk med de minste stengene.

Jeg skjønner nå, bedre enn noensinne, hvorfor folk blir hekta på isfiske. Turen blir definitivt ikke min siste.

Takk for følget!

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s