Tilbake i Vikefjellet

Etter late dager i tropisk varme i Thailand er det godt å være tilbake i den norske fjellheimen. Det vil si, den norske kyst-fjellheimen. Jeg er i Vindafjord, og foran meg ligger den bratte stigningen opp mot vakre Vikefjellet, hvor Jone, Morten og jeg hadde oss ei natt i telt i fjor.

Det blir, denne gang som da, en tøff start. Ikke bare er det bratt, det er også varmt, og myggen er åpenbart selskapssjuk. Samtidig er det greit å få ubehagelighetene unnagjort med det samme.

DSC03110.jpg
Sliten og svett!

Så snart jeg kommer opp i høyden er det utvilsomt verdt det. Det er en ubeskrivelig følelse å kunne kjenne på både kyst- og fjellstemning i ett og samme øyeblikk.

DSC03158.jpg
Lite slår denne utsikten.

Ytterst mot fjorden ligger Grautvannet, Vikefjellets eget «infinity pool». I nordvest ser jeg 474 meter høye Siggjo på Bømlo. Det fine været gjør opplevelsen komplett.

Men jeg er ikke framme. Har tenkt meg til et tjern litt lenger inne. Så snart jeg har funnet det, setter jeg i gang med å rigge telt, blåse opp liggeunderlag og pakke ut det jeg trenger fra sekken. Dette er en god rutine å ha, så man slipper å tenke på slike «plikter» før man skal hjemover igjen.

DSC03123.jpg
Mitt trofaste énmannstelt.

Været er aldeles nydelig. Rundt 20 grader og sol fra skyfri himmel. I stedet for å finne på de store sprellene, tar jeg derfor med meg soveposen ut i lyngen, hvor jeg blir liggende og lese mens fluene på sivilisert vis holder meg med selskap.

DSC03126.jpg
Et enkelt liv.

Sulten kommer etter hvert krypende. Jeg har ikke spist siden frokost, og finner fram en porsjon pasta med laks og urter fra Trek’n Eat. Som nevnt tidligere, foretrekker jeg denne framfor Real Turmat. Når det er sagt gir ingen av dem de helt store, kulinariske opplevelsene. Noen ganger er det bare godt å gjøre det enkelt på tur.

DSC03135.jpg
Duger godt som påfyll.

Jeg tar noen kast med stanga, uten at det resulterer i mer enn en overivrig ørret som tar sluken, hopper en meter opp i lufta, og slipper unna. Kjekt er det uansett.

DSC03125.jpg
Det ble tre fisk på kroken, men ingen på land.

Timene flyr, og så snart sola begynner å nærme seg horisonten i vest, blir knotten litt mer innpåsliten enn det som er behagelig. Jeg trekker derfor inn i teltet, hvor jeg blir liggende og lese og spise godteri, til jeg sovner en gang rundt klokka 23.

DSC03145.jpg
Har endelig begynt på Harry Hole-serien.

Idet jeg våkner til fuglekvitter i 06.30-tiden er jeg uthvilt. For min del er dette aldri noen selvfølge i naturen, men av og til klaffer det. Sju, åtte timer mer eller mindre sammenhengende søvn må kunne sies å være bra.

DSC03147.jpg
Godt å våkne til dette.

Det er fortsatt et upåklagelig vær. Om mulig enda finere enn dagen i forveien. Etter et måltid bestående av varm fruktmüsli, koker jeg en kjele med vann og går ut for å nyte kaffen.

DSC03151.jpg
Min nye turkopp.

Morgenstund har virkelig gull i mund. Det er det som slår meg, der jeg sitter og stirrer utover den blikkstille vannflaten med lukta av nykokt kaffe i neseborene.

DSC03155.jpg
Kvalitetstid for meg selv.

Min andre tur til Vikefjellet har gjort meg enda mer forelska i dette fantastiske området. Jeg er heldig som har slik storslått natur bare 20 minutters kjøring hjemmefra.

Hit skal jeg tilbake – igjen, og igjen, og igjen …

Takk for følget!

(PS: Fiskekort fås kjøpt hos Karl Larsen på Ulvebneneset.)

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s