Andejakt i godt selskap

Det er lørdag ettermiddag, og Christina og jeg er klare for andejakt. Vi møttes gjennom jegerprøvekurset for noen år tilbake, og i dag har begge lederverv i Haugesund og Omegn Jeger- og Fiskerforening. Vi har med andre ord ingen problemer med å finne ting å prate om. Det er trivelig, der vi labber innover marka på vei til Karmøy-vannet hvor jeg de siste ukene har observert bra med stokkender.

DSC03387.jpg
Christina er klar for andejakt.

Planen er å legge ut noen lokkender, for så å sette oss og vente på kveldstrekket. Noen dager med rekognosering har gitt en viss peiling på når og hvor endene kommer inn for kvelden. For sikkerhets skyld lister vi oss fram mot vannkanten, i tilfelle noen har tilbrakt dagen her. Bingo!

Åtte stokkender ligger like nedenfor terrenget vi går i. Vi skjønner umiddelbart at det vil bli en utfordring å snike seg fram til skuddhold. Både fordi vi befinner oss i høyden, og fordi det er en blikkstille ettermiddag uten regn. Den minste lyd og bevegelse vil skremme fuglene. Vi gjør imidlertid et forsøk.

Idet vi begynner å nærme oss skuddhold, flakser de av gårde. Her gjør jeg en feilvurdering. Jeg tenker umiddelbart at hele flokken har fløyet, og reiser meg opp og begynner å prate. Det viser seg imidlertid at to hunnfugler er blitt liggende, og jeg skremmer dermed de også, og blåser sjansen for skudd. Urutinert.

DSC03395.jpg
Litt forberedelser må til.

Sommerens tørke har satt sitt preg på vannet, og vi kan bevege oss på områder som i årevis har ligget under vann. Jeg har med to lokkender i sekken som rigges til like etter at vi har funnet et passende sted å sitte i skjul. De er litt av et syn, og ser rimelig realistiske ut der de ligger og dupper i den blikkstille overflaten.

DSC03399.jpg
Idyll.

Vi sprer oss, og blir sittende ei stund og lokke uten hell. Etter en times tid beveger jeg meg bort til skjulestedet til Christina, og vi blir sittende og prate litt. Så, uten forvarsel, kommer ei and flyvende rett over oss. Jeg fyrer av to skudd, men oppnår ikke annet enn en bekreftelse på at jeg må drive mer skytetrening.

DSC03407.jpg
Sola takker for seg.

Det begynner å bli mørkt, og vi bestemmer oss for å pakke sammen. Vi kan ikke klage. Åtte observerte ender og ei på skuddhold i løpet av et par timer. Det blir definitivt ikke lenge til neste gang.

Hjertelig takk for turen, Christina!

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s