Heftig væromslag i Etnefjellene

Jeg merker det idet jeg trår ut av bilen ved enden av Rusvegen i Etne, og trekker den fuktige fjellufta inn gjennom neseborene. Dette er på høy tid.

Det kjennes så godt å være tilbake i fjellet, ikke minst fordi jeg denne gang skal dele opplevelsen med samboer Kristian, samt Camilla og Lars, som er på besøk fra Kristiansand.

DSC04374.jpeg
Lars og Camilla er klare for tur.

Vi labber avgårde over myra i solskinn og tett oppunder 20 varmegrader. Målet er et vann jeg har overnattet ved to ganger tidligere, én gang sammen med Bjarne og Frank, og én gang alene.

Det er nøyaktig to år siden sist.

Første del av turen er av det våte slaget. Myra vi må krysse er bred, og stedvis dyp. Men den byr også på enkelte søte godbiter. Ei og annen multe er allerede moden, og gjør seg som snacks langs veien.

DSC04380.jpeg
Camilla plukker noen multer underveis.

Så snart vi er ferdige med myra, begynner stigningen. Det er ei bratt fjellside vi nærmest må klatre for å komme oss opp på platået hvor vannet ligger.

Terrenget er til tider utfordrende, men blir verdt det så snart vi begynner å sluke høydemeter. Utsikten herfra er storslagen.

DSC04384
Fantastiske omgivelser.

Vi bruker en times tid på å nå vannet. Her, i nordvestre enden, ser vi et telt med folk i. Det gjør ingenting. Vi har fortsatt et stykke igjen, da vi har siktet oss inn mot et langt, smalt nes i sørøstre enden. Hit går det ingen sti, så sannsynligheten for at akkurat dette neset er opptatt, er heller liten.

Og riktig nok, «tomta» er ubebodd. Så snart vi når fram, begynner vi å sette opp teltene. Det er så godt å få alt det nødvendige arbeidet unnagjort, så slipper vi å tenke på det resten av kvelden.

DSC04389.jpeg
Kristian setter opp teltet.

Kristian og jeg har med tremannsteltet vårt fra Exped, et Mira III UL. Det er romslig, og har den fordelen at det fint kan brukes uten yttertelt, dersom været tillater det. På denne måten sikres både lufting, og utsikt mot en eventuell stjernehimmel.

DSC04390
En «fjellfie» i teltet er obligatorisk.

Så snart teltene er rigget, liggeunderlagene blåst opp, og soveposene rullet ut, «feirer» vi med hver vår snyltekopp med øl fra Bergen. De friske dråpene gjør godt i sommervarmen.

DSC04395.jpeg
En med øl, og tre med skum …

Som jeg har nevnt ved flere anledninger, er jeg langt fra noen snobb når det kommer til matlaging i fjellet. Vanligvis klarer jeg meg fint med noe frysetørret eller enkel brødmat. Men med storfint besøk fra Kristiansand, følger et visst krav til kokkelering. I hvert fall forteller jeg meg selv dette.

Derfor har Kristian og jeg handlet inn alt vi trenger til ei nydelig jegergryte, og vi er ikke seine med å komme i gang med forberedelsene. Kristian skjærer rødløk og champignon i biter, mens jeg begynner å steike finnbiff.

DSC04422
Det lille ekstra …
DSC04420.jpeg
Finnbiff!

Vi gjør det ikke mer avansert enn at vi bruker Toros jegergryte som utgangspunkt, men med ekstra løk, sopp og crème fraîche blir dette rene luksusen i fjellheimen. I hvert fall sammenlignet med mine egne matvaner på tur. Og måltidet faller i smak – det er det ingen tvil om.

DSC04428
Lars nyter en tallerken med jegergryte og ris.

Etter maten finner vi fram et kortspill, og nyter hvert vårt glass med rødvin, mens dagslyset sakte, men sikkert trekker seg tilbake. Jeg finner imidlertid ikke helt roen.

For selv om vi har prøvd noen kast med fiskestengene ute på neset, har ikke ørreten latt seg lure under vannoverflaten som i stadig større grad blir herjet med av vinden fra sørvest. Men bak meg, inne i ei vik, like utenfor sivet, der ligger overflaten stille. Og her spiser ørreten insekter. Derfor sniker jeg meg, nesten umerkelig, bort fra det gode selskap. Hva gjør vel én spiller fra eller til?

Jeg sniker meg fram mot vannkanten i den rolige vika, med fluestang i hånda. Så, etter å ha trukket ut noen meter med snøre, kaster jeg ei lita nymfe midt i et vak. Og der sitter den. Den spreke, lille ørreten gir såpass motstand at det hyler godt i den klassiske click & pawl-snella. Sekunder senere ligger den på land.

DSC04432.jpeg
Gøy med fangst!

«Tuller du med meg?!», hører jeg Camilla si i det fjerne.

Jeg krever ikke mer. Den lille fangsten fjerner alt jeg har kjent på av uro og fiskeabstinenser. Nå kan jeg nyte kvelden med senkede skuldre.

Og det gjør vi, selv om vinden blir kraftigere minutt for minutt.

DSC04434
Det finnes ikke dårlig vær …

Vi kler oss inn med hetter og lune strikkegensere, før vi til slutt trekker inn i teltene. Det er godt å krype ned i soveposen, mens teltduken blafrer i vinden.

Noe er i ferd med å skje.

En gang i løpet av natta får lyden fra vinden selskap av de trommende tonene fra regndråper som treffer teltet. Utover morgenen høljer det ned, og blåser stadig kraftigere. Det er alltid et visst tiltak å komme seg opp av soveposen på slike dager, men erfaringsmessig går pakkingen overraskende kjapt. Så også denne gang.

Og humøret, det tar ikke været fra oss.

DSC04441.jpeg
Uværet rår – smilet består.

Turen ned går fint, til tross for ruskevær og ei enda våtere myr enn dagen i forveien. I 12-tida er vi på plass i bilen, og før vi starter ferden mot Haugesund, handler vi lunsj på Saltnes bakeri i Etne.

Det jeg fra før visste var en fin tur, ble enda finere ved å dele den med gode venner.

Takk for følget, alle sammen!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s