Høstnatt på Simlebu

Det er lite som slår høsten i fjellet. Den friske fjellufta som blir kaldere for hver uke, bekkene som vokser seg større av høstlig nedbør, og ikke minst fargene. Gult, rødt og oransje på alle kanter.

Det er med dette i tankene jeg bestemmer meg for å overnatte i Etnefjellene fra fredag til lørdag. Opprinnelig tenker jeg å slå opp teltet ved vesle Sandvatnet, men værmeldingene gjør at ei hytte frister mer.

Klokka er tre på ettermiddagen idet jeg parkerer bilen på Rullestad.

«Humla» er parkert.

Herfra går stien bratt oppover langs ei ganske heftig steinur. Det blir en spektakulær start på det jeg vet vil bli en tur i nokså «snilt» terreng.

En voksen motbakke.

Det går ikke mer enn en halvtimes tid før jeg er ute av ura. Bakken rundt meg blir mer og mer preget av vegetasjon, og stigningen flater noe ut.

Det er godt å være på tur igjen.

Det føles litt rart å spise høydemeter etter høydemeter med såpass liten innsats. Forklaringen har jeg på ryggen. Der jeg vanligvis bærer på en 75 liters ryggsekk, har jeg nå en på bare 35.

Det å kunne overnatte på ei hytte stiller langt færre krav til oppakningen. Derfor er det jaktsekken jeg kjøpte brukt for en 500-lapp som er med.

Den gjør nytten, og vel så det.

Enkel oppakning.

Turen opp til Simlebu er estimert av Turistforeningen å ta rundt to timer, og ruta er godt tilrettelagt. Over våte myrer er det lagt ut planker til å gå på.

Luksus, slår det meg.

Turistforeningen er flinke.

Turen passer meg ypperlig. Som jeg har skrevet litt om tidligere, trives jeg godt i fjellet, men aller best med skog rundt meg.

Langs denne ruta finnes skog nesten helt opp til Simlebu. Det gir en lun og fin følelse, særlig på denne årstida, når bjørka begynner å gulne.

Ei magisk tid i fjellet.

På veien passerer jeg en flott gammel støl. Mjølkestølen, står det på et skilt.

Selv om en av bygningene står til forfall, er hovedhuset godt vedlikeholdt og gjør seg godt i de herlige omgivelsene.

Mjølkestølen.

Klokka har bikket fem på ettermiddagen idet jeg ser Simlebu.

Turistforeningshytta består av to bygg – hovedhytta og sikringshytta. Jeg har booket meg inn på sistnevnte. Koronasituasjonen gjør at du nå må bestille sengeplass på forhånd, noe som fungerer utmerket.

Sikringshytta på Simlebu.

På grunn av dette, vet jeg at det er bestilt flere sengeplasser på hovedhytta denne kvelden, men at jeg sannsynligvis blir alene på sikringshytta.

Dette viser seg å stemme bra.

Utsikt til hovedhytta.

Jeg har ikke mer enn rukket å få tak over hodet, før de første regndråpene kommer. Det er langt fra styrtregn, men et jevnt dryss av vann fra oven.

Likevel, det første jeg gjør er å hente drikkevann i bekken, noen hundre meter unna. Det er godt med alt som er gjort.

Neste punkt på prioriteringslista: Varme.

Peiskos.

De som har vært her før meg, har rigget klart i vedovnen med tennved og et par kubber. Dette burde alle gjøre før de forlater ei slik hytte.

Du vet aldri hvilke værforhold den neste gjesten møter på.

«Aften rød, gir morgen sød …»

Et par timer seinere er det folk på plass i hovedhytta. Fire, fem karer på tur i lag. Det er ålreit å vite at det er andre turfolk i området.

Selv får jeg i meg en porsjon med potetmos og joikakaker, før jeg legger meg på sofaen med lesebrett og Are Kalvøs «Hyttebok frå Helvete».

Lesestoff er alfa og omega.

I boka gjør humoristen narr av nettopp slike som meg, som finner glede i det enkle livet til fjells. Selv har han prøvd, men aldri lykkes. Fornøyelig lesning.

En dag med mye frisk luft gjør at jeg finner puta allerede i ti-tida. Jeg får betalt for å ha tatt med eget sengetøy. Komforten blir en del høyere enn ved bruk av sovepose eller lakenpose, spør du meg.

Luksus!

Neste morgen får jeg i meg noen skiver med baconost og et par kopper kaffe, før jeg rydder, tar oppvasken og pakker sammen.

Været har endret seg i løpet av natta. Det er nå opplett, men mye vind og en del kaldere.

Turen nedover mot bilen blir både flott og effektiv. Jeg bruker ikke mer enn halvannen time, inkludert litt blåbærplukking her og der.

Mye blåbær i fjellet nå.

I 12-tida er jeg på plass i bilen, og setter kursen mot Vågslid, hvor jeg tilbringer det neste døgnet med mutter’n, biffmiddag og rødvin.

Takk for følget, gode leser!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s